Vinterens vakreste eventyr

Foto: Anne Synnøve Korsvik

Skitur med tapasmiddag på Vakkerstøylen er blitt en tradisjon, og årets utgave bød på både utfordrende skiføre og nydelig mat. Her er ord og bilder fra noen av deltakerne.

På impuls meldte jeg meg på tur, litt usikker på formen da dette ble min første skitur denne vinteren.  Litt knall og fall ble det jo men det var bare moro.  Turen startet gjennom nydelig furuskog, så langs Ulvåa og på vei og scooterspor inn til Kabben og Tunga. 

Vi skal inn i Reinheimen nasjonalpark.  Fjellsidene her har spor etter tidligere ras og etter å ha lest om den tragiske rasulykken som skjedde på Kabben hadde jeg et ekstra blikk opp i fjellsidene...  Over Ulvådalsvatnet måtte fellene av pga kjempe klabb.  Spennende å gå med hodelykt mens snøen kollapser under skia med et drønn.  Du verden så godt det er da å ha stødige og erfarne turvenner!  Jeg hadde mitt første møte med Vakkerstøylen sommeren 2018.  Nå ankom vi fra motsatt kant og gjensynet var veldig gledelig da hytta omsider dukket opp i mørket.  Flaks for oss at gjester hadde varmet opp hytta så det var bare å gå i gang med å varme baccalao. Og den som har sjokoladepudding med vaniljesaus som en favoritt til dessert, lever lykkelige dager på dnt`s proviantlager!

Lørdagen kom med null stress, lang frokost og gjørehvaduvil.  Sola kom frem ut på dagen og mens noen hadde litt lengre skitur, hadde resten undersøkelse av nærområde rundt hytta med innlagt finsliping av utfor-teknikken.  Vi avsluttet med kaffe og kvikklunsj i solveggen, der den flotte snømannen stod og så på oss. Til kvelds ble det servert de herligste tapasretter – slik blir det når man er heldig og har to kokker med i turlaget! 

Turen til Vakkerstøylen vil jeg husket spesielt godt på grunn av den rolige og fine stemningen vi fikk med så få deltagere.  Det var rolige samtaler men også helt stille stunder der den enkelte fikk koblet av med å lese ei bok eller med strikketøyet.  Egenprodusert dikt om Vakkerstøylen ble også delt med oss, og dette er hva jeg vil kalle Gylne Øyeblikk.  Søndagsmorgen fikk jeg med meg både nydelig soloppgang og rypekakling.  Skituren tilbake til Brøste ble påskestemning og solfaktor.  Siste km vei var glasert is og ble forsert med hjertet i halsen.  Men omsider var brua der og skia kunne tas av og jeg var på sikker grunn.  Sliten ja – men meget lykkelig med nye gode minner i turboka.  Tusen takk for turen!

Hilsen Rigmor Anita Øien Opsvik

Skrevet av Tone Drabløs 4. mars 2021